Om Nystuen
Nystuen har i århundrer vært en viktig del av Filefjells historie. Opprinnelig en fjellgard som etter hvert ble skysstasjon og fjellstue, senere hotell.
Skysstasjonene i 1700-tallet
Nystuen var opprinnelig en fjellgard og stedet har tradisjoner tilbake til 1600 tallet som skysstasjon og fjellstue for reisende over Filefjell. Det går mange historier og sagn om Nystuen i den sammenheng. En av de større bygningene på Nystuen ble i 1956 tatt ned og fraktet til Valdres Folkemuseum. Den er vel tatt vare på der. I samme tidsrom ble gårdsdriften nedlagt. Nystuen hadde frem til 1950 tallet mellom 18 og 20 melkekyr, samt en god del hester.
Overnatting på skyss-stasjonene kunne være en blandet fornøyelse. Mange stasjoner ble beskrevet som ekstremt møkete både når det gjaldt matstell, dekketøy og sengeklær. Vanlig var det også med "småfremmede" I sengeklærne. Mange reisende foretrakk derfor å ligge på "stuens bord med reisesekken under hovedet." Dog var det enkelte unntagelser.
En av disse var skyss-stasjonen på Nystuen som i en lang rekke reisebeskrivelser berømmes både for renslighet og for god mat. Og god mat var nok en sjeldenhet, skal man dømme etter nedtegnelsene.
1800-tallet: Basen
Midt oppe på Filefjell var det godt for reisande å finne husrom og dugande fjellfolk. Den mest kjende av støgemennene er han som fekk hedersnavnet Basen, Knut Jonsen Nystuen 1804-1890. Han var utstyrt med ein spesiell 6. sans. Han "merka det på seg" når folk var i livsfare i fjellet, og mange vart berga i siste liten av Basen og hans mannskap. Basen var nok ein kraftkar. I 1850 var den 72 år gamle J.C. Dahl på Støgonøse for siste gong. Då vart han så ør i hovedet at han ikkje klarte å gå ned att, men Basen bar sin kunstnar nedatt på ryggen.
1900-tallet: "Konjakk, Konjakk!"
(Første biltur mot Nystuen) Ved bunnen av de lange og bratte bakkene mot Nystuen sto Anders Nystuen parat med hest for å dra bilen opp i tilfelle den ikke skulle klare bakkene. Men det gikk fint, og den store røde mercedesen ankom til Nystuen på morgensiden. Gamle folk fortalte at da bilen kom inn på tunet, vaklet Sam Eydes tyske sjåfør ut og ropte: "Konjakk, konjakk". Han kunne nok trenge det etter den 10 timer lange nattlige kjøreturen opp gjennom dalene.